Hurra for norske mannfolk

Har du forsøkt å ta trikken i hovedstaden med barnevogn? Det er det jeg kaller spenning i hverdagen.
De gamle blå trikkene til Sporveine har trapper som du må forsere opp og ned. Trappene er smale med stenger i midten.
Hvis du er så heldig at trikken ikke kjører fra deg, noe som skjer meg ganske ofte når jeg er ved siden av trikken, så står du ovenfor problemet om å få barnevognen og ungen helskinnet inn på trikken.
Det enkleste er å rygge inn og opp trappen, det vil si du går baklengs opp trappen med barnevognen på slep etter deg. Den er ofte ganske tung, med diverse barnehageutstyr og handleposer i. Mens du rykker og napper alt du orker for å få barnevognen opp trappen før døren smeller igjen midt på barnevognen og ungen, får du et sideglimt av alle de mannlige passasjerene som gjør sitt beste for å se en annen vei. Ellers riskerer de å måtte løfte på rumpa og reise seg opp for å hjelpe deg med å løfte inn vognen. Og det vil norske mannfolk helst slippe.

Når du skal ut av trikken står du ovenfor nesten samme utfordring. Å få vognen og ungen helskinnet ned den bratte trappen. At ungen ikke har ramlet ut av vognen er bare flaks, og litt en lydig unge som tar stålgrep med fingrene rundt barnevognstaneg foran, for å slippe å gå med hodet først i asfalten.

Hvis du ser deg rundt og sier høyt: Kan noen hjelpe med ned med vognen? så opplever du jammen meg at de norske mannfolkene er ikke bare blinde, de er døve også. De blir travelt opptatt med å se ut av vinduet, fordyper seg ekstra i avisen eller nakken til personen som sitter foran.

Så du må buksere og halvis løfte barnevognen ut og nedover trappene alene. Ettersom det er for tungt, deiser vogna ned for hvert trinn, og du makter nesten ikke å få den opp og videre ned til neste trinn uten en masse plunder, strev og baksting. Mens de mannlige passasjerene er veldig opptatt av å se en annen vei.
Ofte setter vognhjulet seg fast i en av midtstengene i trappen og barnevogna sitter bom fast. Du haler og drar, løfter og banner, men kommer noen hjelpende til ? Nei!
Noen ganger blir jeg så forbannet at jeg roper på trikkesjåføren, og spør hvor servicen til Oslo Sporveier er.
Skrekkscenarioet er at ungen detter hodestups ut av vogna mens dørene klapper igjen på barnevogna og trikken kjører videre. Eller at barnevogna blir sittende igjen i dørene når trikken kjører, og sleps etter trikken. Derfor velger jeg også å gå mellom hjem og barnehagen framfor å velge Oslo Sporveier.

Jeg må innrømme at det har hendt at noen har hjulpet meg med barnevogna. Det er veldig ofte en mørkhudet mann oppvokst i et helt annet land enn Norge, eller en av mitt eget kjønn som antagelig har gjennomgått det samme som meg.

Jeg må også innrømme at dette har gjort at jeg har fått armmuskler à la Madonna, og sterke muskler i legger, lår og rumpe på grunn av all gåingen. Helt gratis!
Og norske mannfolk kan du få av meg. Helt gratis!