Alenemødre United

Du bruker ikke lang tid som alenemor før du oppdager at du er ganske alene om det meste her i verden. Derfor er uttrykket alenemor ganske så passende på mer enn men måte. Jeg er av og til misunnelig på andre alenemødre jeg kjenner som har familie og mange venner rundt seg som er med og drar lasset. Du oppdager raskt hvem som gidder å hjelpe deg og hvem som stiller opp når du trenger hjelp. Dine beste allierte viser seg raskt å være – nemlig! – andre alenemødre. De som allerede har nok med jobb og husarbeid, unger som skal fraktes til og fra barnehage og skole og til og fra aktiviteter, de som heller aldri har fri til å gjøre hva de vil. Andre alenemødre forstår perfekt hvordan du har det og tar gjerne din unge en ettermiddag eller to. I bytte tar du hennes unge en ettermiddag og to. Lekedater mellom alenemødres barn redder deg fra å kollapse totalt når du er så sliten at du ikke husker når du pusset tennene sist. Det kan også hende at du kan kommer deg til frisøren med en annen alenemors hjelp, ettersom håret ikke har sett en saks de siste årene. Eller legen. Eller tannlegen. Det aller nødvendigste, som alltid kan vente hos en alenemor. Ungene og deres behov kommer alltid først. Og da blir det ikke mye tid igjen til mor.
Andre alenemødre er også det tryggeste nettverket ditt. Føler du deg ensom og alene (Du er da aldri ensom, er kommentarer jeg har fått noen ganger fra andre uforstående som alltid er i parforhold). Nei, selvsagt er jeg ikke alene. Jeg har unger rundt meg 24 timer i døgnet. Men når kvelden kommer, har du kanskje lyst til å sitte og snakke fysisk med noen andre voksne? Som ikke er inni tv’en din. En gang sist vinter, etter 3 måneder med alene-for-meg-selv-voksen-kvelder i sofaen, utan annet selskap enn tv’en og strikketøyet er det like før man faktisk begynner å snakke til tv’en. Ikke en voksen person tok initativ til å komme på besøk på 3 hele måneder. Rart? Neida, de andre alenemødre-venninnene mine sitter også hjemme foran tv’en, og er bare en telefon unna. De fleste av dem er også alene kveld etter kveld. De kan heller ikke gå ut og la barna være alene hjemme. De andre venninnene har kjærester/samboere og ikke tid. Skaff deg barnevakt sier mine samboer-venner. Ja, gjerne det, men da vil jeg heller sove enn å gå ut. Og da kan jeg like gjerne være hjemme. Når man henger i stroppen fra 6-halv sju om morgenen, og ikke er ferdig med kles-og oppvask før midnatt hver kveld, pluss av andre årsaker ikke får sovet nok (barn som er syke, må opp og tisse osv), da frister det egentlig ikke særlig å gå ut. Da er det bedre å ringe en annen alenemor-venninnne. Hun vet akkurat hvordan du har det:-)